Sankta Diana – en helgen i vår tid?

Diana: Eventyrprinsesse, martyr, mor, forlatt hustru, hore og madonna. 31. august er det 20 år siden prinsesse Diana døde. Er hun en helgen for vår tid?
Intervjuet av Ingeborg Misje i Vårt Land 3. august 2017.
pdf_id-055024201708033iHQ3m1WI1wC0ld6yj1QNmCZ000201010100_x-838276b884d38be2aa4bf31690b70560_mt-print_y-313b989c576fde258c0cb187543604f1-kopi 2 kopi
– Dianas død fikk en hel verden til å gå i seg selv, og førte til at millioner av mennesker pilegrimsvandret til London, sier professor Dag Øistein Endsjø. – Dianas død utløste en enorm kraft; et enormt sinne. Før sosiale medier skapte hennes død en kjedereaksjon og en unik, kollektiv sorg, sier tidligere utenrikskorre­spondent Hans-Christian Vadseth.

Martyrstatus. 31. august er det 20 år siden bilulykken i Paris, og en hel verden lærte uttrykket «paparazzifotograf». Den påfølgende uken valfartet tre millioner mennesker til London for å legge ned blomster ved kongefamiliens residenser, og seriøse aviser diskuterte hvorvidt prinsessen burde kanoniseres. Samtidig ble «Candle in the Wind» verdens mest solgte singel siden Bing Crosbys «White Christmas» (1942). Summen av de spontane sorgreaksjonene og avtrykkene som tegnet seg i populærkulturen, gjorde at den katolske journalisten Margaret Hebblethwaite identifiserte at «en kult har vokst frem».

Hun minnet om at «i den kristne tradisjonen har flere vakre, kongelige kvinner som elsket fattige blitt kanonisert.» Også i Skandinavia var sorgen stor. Sveriges Melodi Grand Prix-bidrag året etter handlet om engelen Diana som forlot oss altfor raskt, men som til gjengjeld «lämnade sitt leende på vår jord».

En anglikansk biskop uttalte etter hvert bekymring for det han kalte en «falsk helgendyrkelse.»

Og denne sommeren minnes «folkets prinsesse» på ny, blant annet gjennom en rekke dokumentarfilmer. Dianas sønner, William og Harry, har bidratt til filmen Diana – our mother – her life and legacy, som vises på britisk TV i disse dager.

Motsetningsfult. – Diana var folkets helgen, og det var vi, folket, som drepte henne. Hun var den uskyldige piken som ble sviktet av Charles, og vi hadde latt henne bli misbrukt, når alt hun ville var å redde oss fra AIDS og landminer, sier professor i religionshistorie ved UiO, Dag Øistein Endsjø lakonisk i et forsøk på beskrive folkeopinionen etter prinsessens død.
– Hun feires som en martyr for den moderne verdens grådighet, men var ikke desto mindre en del av den samme kulturen.

Hun var prinsesse Versace som skulle redde verden, sier Endsjø, og viser til at Diana selv levde et luksusliv og omga seg med superkjendiser og massemillionærer. – Hun dyrket sin status som offer i media, mens hun i realiteten var blant verdens mektigste kvinner.

Evnen til å romme det motsetningsfulle – og det uavklarte forholdet mellom makt og avmakt – gjør at alle kan speile seg i henne, tror Endsjø. – Jeg husker jeg leste et intervju med en lutfattig kvinne i Bangladesh som sa at «Diana var akkurat som henne.»

«Folkets martyr.» – Diana ble oppfattet som «folkets prinsesse» og utfordret det etablerte makt­apparatet, noe som slo spesielt godt an i England, der klasse­hierarkiet fremdeles gjør seg gjel­dende, sier Hans­Christian Vad­seth. Han var VGs utenrikskorre­spondent i London på 90­-tallet, og er i dag rådgiver i First House. Vadseth mener Diana etter sin død ble sett på som «en martyr for kampen mot det hierarkiske England» og forteller at «raseriet etter Dianas død først og fremst ble rettet mot etablissementet, og da særlig den britiske konge­familien.» – Folket opplevde at Diana, som selv kom fra den engelske eliten, brydde seg om det de var opptatt av. Hun var åpen og ærlig og sto på den måten i sterk kon­ trast til det stivmaskede, engelske monarkiet, fortsetter han.

Vadseth sier Dianas folkelig­ het på noen måter kan minne om Donald Trumps.
– Kommunikasjonsmessig er Donald Trump Diana i karikert form. Han har virkemidler hun ikke hadde, først og fremst sosi­ale medier. Han bruker disse til å snakke direkte til sine tilhengere, heller enn å gå veien om makt­ apparatets vanlige kommunika­sjonskanaler. Han utnytter dette enorme potensialet som Diana også var klar over, sier han.

Reddet av martyrdøden. Endsjø mener Dianas helgen­ status ikke minst ble sikret av hennes tidlige død. – Før hun døde ble hun kriti­sert for både ekstragavansen og utroskapen. I etterkant ble fokuset dreid mot hennes utstråling, morskjærlighet og veldedighetsarbeid, sier han.

Hans Christian Vadseth ser helgendyrkingen av Diana i lys av kommersielle vurderinger. – Media fanget opp folkeopinionens raseri og sorg, og utnyttet de store, kommersielle mulighetene som Dianas død ga, forteller han.
Selviscenesetter. I boken Diana – the making of a media saint beskrives Diana som en postmoderne helgen. Mens tradisjonelle helgener gjerne levde asketiske, dydige og uegennyttige liv, var Diana åpen om sine feil og mangler. Hun var både hore og madonna. Mektig og stakkarslig.

– Postmodernismen er et mangetydig begrep, men kan vise til den skiftende og ufullstendige tilstanden som preger den moderne verden. Det finnes ikke en sannhet lenger, kun ulike historier og måter å fortelle dem på.
Under slike omstendigheter kunne Diana, med alle sine motsigelser, iscenesette seg selv igjen og igjen, sier Hans-Christian Vadseth.

– Diana var unikt god til å by på seg selv, og fremstilte seg selv på stadig nye måter. Hun var en uskyldsren jomfrubrud, en bedratt hustru, et offer for anoreksi og bulimi og en stor humanitær aktør. Disse rollene og historiene var ikke nødvendigvis konsistente over tid, men det brydde hverken media eller folkeopinionen seg om.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s