Pax Labyrint-bøkene

Pax Labyrint er bokserien på Pax Forlag jeg initerte og var redakør. Den besto av ti klassiske fagbøker oversatt til norsk mellom 1997 og 2004. Dette er min opprinnelige presentasjon av serien og forordene jeg skrev for hver av bøkene.

Pax Labyrint is the series of translated monographs I initiated and was the editor for on Norwegian Pax Press. The series consisted of ten modern classics.

Historien er ikke alltid hva den en gang var. Gjennom Pax Labyrint har norske lesere blitt presentert for en rekke bøker som alle snur og vender litt på hvordan vi tradisjonelt har sett på virkeligheten. Hvordan får stedet mening? Hvordan styrer forestillinger om renhet og urenhet både hverdag og religion? Hvilke okkulte ideer var med på å forme moderniteten? Hvorfor var de tidlige kristne så opptatt av mat og kropp? Hvordan har nær-døden-opplevelser endret seg gjennom historien?

Gjennom Pax Labyrint har et norsk publikum for første gang fått tilgang på en rekke klassikere som i sterk grad har preget forståelsen av vår vestlige kultur. Sammen utgjør de ti Labyrint-bøkene et lite bibliotek av solide og lett tilgjengelige fagbøker i skjæringspunktet mellom religionshistorie, sosialantropologi og idéhistorie.

Som anerkjente klassikere fungerer bøkene både som introduksjon for nybegynnere og som noe som gir spennende vinklinger for den som kjenner godt til emnet fra før av. Spesialskrevne innledninger av norske fageksperter setter også bokene i en aktuell ramme.

Pax Labyrint presenterer et bredt felt temaer innenfor vestens kultur fra heksetro, himmelens historie til overgangsriter og ekstatiske ute-av-kroppen-opplevelser. Som innflytelsesrike klassikere har flere av bøkene også direkte påvirket forståelsen av sammenhengen mellom det religiøse og resten av vår virkelighet. Gjennom labyrintens irrganger har leserne blitt gitt nye ledetråder til mange fenomener som preger vår kultur. Mest av alt stiller de nye spørsmål. Virkeligheten er ikke alltid like sikker etter å ha lest en Labyrint-bok.

PaxLabyrint1-3DouglasBurkertEliade

Mary Douglas. RENT OG URENT. EN ANALYSE AV FORESTILLINGER OM URENHET OG TABU. Purity and Danger. An analysis of the concepts of pollution and taboo.

Redaktørens forord
Noen bøker kan endre selve måten vi tenker på. Gjennom sitt utgangspunkt i det relative begrep om renhet og urenhet, rokker Mary Douglas ved vår verdensforståelse. Ved denne analysen av hvordan den menneskelige tilværelse er satt sammen, påpeker hun at det ikke er noen absolutt motsetning mellom en religiøs og en sekulær verdensoppfatning. Douglas viser at de skiller det moderne mennesket tar for gitt er vel så nøye oppkonstruert som i ethvert samfunn hvor religionen er den underliggende struktur. Disse skillene er skapt for å kunne operere med gjensidig ekskluderende begreper som «kultur» og «natur» eller «hellig» og «profant.»

Hvordan ethvert samfunn deler alt inn i rent og urent er hva Douglas understreker som den viktigste kulturelle inndeling. Men hva er det som gjør det urene urent? Hva er det som gjør at det er noe vi ønsker bort, noe som representerer en fare om det får bli værende? Urenhet forutsetter at det finnes en orden, et system. Som noe som hører til utenfor, kan det som er urent også bringe forvirring i et system og representerer således en risiko.

I denne systematiske dekonstruksjonen av hvordan vi oppfatter virkeligheten, forsvinner likevel ikke undringen og ærefrykten. Tvert imot, den blir heller forsterket når Douglas avfeier forklaringsmodeller om jødiske renhetsforskrifter som praktiske hygienetips eller vilkårlige regler, og i stedet viser hvordan den strenge opprettholdelsen av rene kategorier kan ses som en evig påminnelse om Guds enhet. Mary Douglas leder oss ikke inn på nye stier, men måten hun forklarer hvor vi har vært og hvor vi er nå, gir alt det vi trodde vi kjente en ny dimensjon.

Walter Burkert. MYSTERIEKULTER I OLDTIDEN. Ancient Mystery Cults.

Redaktørens forord
Det å bli innviet i mysteriene er det samme som det å dø, skrev den greske filosofen Plutark omkring slutten av det første århundre av vår tidsregning. Dette er det nærmeste noen av oldtidens kilder sier om hva de innviede opplevde. Mye er likevel overlevert og Walter Burkert gir en enestående og oversiktlig fremstilling av disse: Litterære og ikonografiske kilder fra antikken forteller om riter, symbolikk og hvordan forskjellige myter ligger til grunn for de forskjellige ritualene. Dette var gudenes gave til menneskene, eller som den romerske filosofen Cicero sier om mysteriene i Eleusis, det beste som noensinne kom fra Athens kultur: Gjennom mysteriene hadde antikkens folk «ikke bare oppnådd evnen til å leve lykkelig, men og til å dø med større håp.»

Frie menn, kvinner og slaver – nærmest hele den gresktalende befolkning – gikk gjennom de eleuseiske mysteriene. I en tid hvor riter ofte har mistet mye av sitt opprinnelige innhold, er det fascinerende å se hvilken absolutt sentral rolle ritene spilte hos mennesker vi anser som våre kulturelle forfedre. I tillegg til mysteriene i Eleusis hadde antikkens mennesker valget mellom å la seg innvie i mysterier viet Dionysos, Meter og senere også Mithras. Burkert, som en av de fremste forskere innen klassisk religion, tar for seg og redegjør for hva vi vet om hver av disse bevegelsene.

Mircea Eliade. SJAMANISME. HENRYKKELSENS OG EKSTASENS ELDGAMLE KUNST. Le Chamanisme et les techniques archaïque de l’extase.

Redaktørens forord
Dette er verket som satte søkelyset på sjamanismen som religiøst fenomen. Med utgangspunkt i det sibirske tunguserfolks ekstatiske teknikker – den egentlige sjamanismen – ser den legendariske religionshistorikeren, Mircea Eliade, på lignende fenomener i andre kulturer. Også den samiske kultur og kulturen til våre egne norrøne forfedre er blant disse.

Eliades intellektuelle klassiker er en fantastisk gjennomgang av ekstatiske teknikker hos de forskjelligste folkeslag – både utdødde og eksisterende. Her får vi lytte til sjamanenes egne beretninger om reiser utenfor kroppen og lese vitners forklaring om hvordan sjamanens sjel farer av gårde i dyreham. I senere tid har denne gjennomforskede og detaljrike presentasjonen av det religiøse fenomenet også blitt brukt som kildebok av mange nyreligiøse.

PaxLabyrint4-6SmithGennepYates kopi

Jonathan Z. Smith. Å FINNE STED. ROMMETS DIMENSJON I RELIGIØSE RITUALER. To Take Place. Toward Theory in Ritual.

Redaktørens forord
Hvilken rolle spiller rommet i den religiøse dimensjon? Jonathan Z. Smith trekker frem hvordan rommet representerer et underliggende mønster man umulig slipper utenom i religiøse sammenhenger. Smith viser videre hvordan rommet i seg selv heller ikke er noen gitt enhet, men en kulturell konstruksjon som blitt tillagt definisjoner og verdier av de som bruker eller betrakter det.

Ved en gjennomgang av rommet som en religiøs faktor legger Smith opp en teori om religiøse riter. En religiøs rite tar utgangspunkt i et forhold mellom rett sted, rett tid og rett handling. Det er noe som finner sted. Selv om det hellige steder godt kan være etablert vilkårlig, får stedet likevel snart en autonom betydning. Stedet kan bli uunnværlig for utførelsen av bestemte religiøse ritualer. Når så er tilfelle, og stedet ikke lenger er tilgjengelig, må man gjenskape stedet ved gjennomgåelsen av de samme riter og til samme tid. Gjennom denne handlingen blir det hellige stedet også skapt ut av det opprinnelige, udefinerte rom. Gjennom fokuseringen som oppstår ved det hellige sted eller ved den hellige rite, skaper disse hverandre.

Arnold Van Gennep. RITES DE PASSAGE. OVERGANGSRITER. Rites de passage.

Redaktørens forord
Hva skjer når noen forlater samfunnet for de dødes land, når de unge trer over i de voksnes rekke, når noen oppnår en ny posisjon gjennom hemmelige ritualer? Dette er boken som først definerte begrepet overgangsriter og ledet oppmerksomheten hen til hva som skjer når noe eller noen skifter fra en tilstand til en annen. Enhver kultur har forskjellige mekanikker for å kunne omformulere sine egne samfunnskomponenter. Det er disse mekanikkene – fødselsritene, dødsritene, bryllupsritene – som opptar Arnold Van Gennep. Han beskriver hvordan samfunnet i en kortere periode går utenfor seg selv og reverserer tilværelsen tilbake til bildet av en kaotisk urtilstand, en tilstand som er merket av at ingenting lenger kan skilles ut. Man er verken det ene eller det andre, samtidig som man er begge deler.

Selv etter nesten et århundre fremtrer Van Gennep som like spennende og like original og nye generasjoner med forskere tar stadig og vender tilbake til hans teorier. Sammen med Van Genneps bok utgis en artikkel av Victor Turner som i 1964 ansporet til at Van Gennep og hans ideer igjen ble trukket frem i lyset.

Frances A. Yates. MODERNITETENS OKKULTE INSPIRASJON. GIORDANO BRUNO OG ARVEN ETTER HERMES TRIMEGISTUS. Giordano Bruno and the Hermetic Tradition.

Redaktørens forord
Modernitetens utvikling sees ofte som en avdekking av virkelighetens naturlige og rasjonelle struktur. At Giordano Bruno, en forsvarer av det kopernikanske verdensbildet, ble brent på kjetterbålet for nøyaktig 400 år siden blir følgelig tolket som en bakstreversk kirkes reaksjon mot naturvitenskapens uunngåelige seier. Frances Yates viser at idéhistorien er adskillig mer komplisert. Den samme Bruno var en tilhenger av Hermes Trismegistos – en egyptisk vismann som man mente skrev en mengde guddommelig inspirerte skrifter i den aller fjerneste oldtid. At Hermes ga grunnlaget for at Bruno kunne forsvare Kopernikus, er likevel ikke enestående. Tekstene tilskrevet Hermes var med på å prege hele renessansens verdensbilde.

En sentral grunn til at de hermetiske skriftene fikk slik oppmerksomhet, var ideen om at den eldste fortid representerte det absolutt opprinnelige – en urtilstand da mennesket hadde en uhindret tilgang på den fullstendige og uforfalskede kunnskap. Denne søken etter urkunnskapen fortsatte selv etter at det i 1614 ble avslørt at de hermetiske tekstene var skrevet så sent som i de første århundrene av vår tidsregning. Selv på begynnelsen av 1700-tallet, for eksempel, mente Isaac Newton at hans naturvitenskapelige funn bare var gjenoppdagelser av hva Moses allerede visste.

Frances Yates peker på hvordan moderniteten ikke representerer noen rettlinjet utvikling, men er resultatet av en idéhistorisk prosess – til dels av en tenkning som kan virke uforenlig med modernitetens altoverskyggende rasjonalitetskrav. Men selv modernitetens grunnleggende søken etter de egentlige årsaker og ufravikelige sannheter er altså et idéhistorisk mønster vi kan lede tilbake til renessansens hermetisme.

PaxLabyrint7-10GinzburgRusselZaleskiBynum

Carlo Ginzburg. NATTENS EKSTATISKE HISTORIE. EN DECHIFFRERING AV HEKSESABBATEN. Storia Notturna. Una decifrazione del sabba.

Redaktørens forord
Dette er selve mesterverket i en serie av bøker om det vestlige verdensbildets mangfold som har etablert Ginzburg som en av Europas mest interessante historikere. Middelalderens heksebevegelser veves sammen med forestillinger om sjamanisme, oldtidens mysteriekulter og den mytiske helts fantastiske reise til de dødes land. Her er vi innom eventyrenes verden og vi følger med varulver og satyrer i deres evige vandring utenfor bymurene. Med kyndig hånd viser Ginzburg til historiske forbindelser og ofte oversette detaljer og skaper slik et fascinerende mønster som lett tar pusten fra leseren.

Ginzburg viser hvordan den europeiske fremstillingen av «det andre» ikke bare representerer en historisk kontinuitet, men i seg selv er en sosial og kulturell realitet som tidligere tiders mennesker måtte ta hensyn til. Riktignok hadde inkvisitorene sine formler for hva de anklagede skulle tilstå, men de forskjellige avvikene fra disse formlene indikerer en annen forståelse, en forståelse av et verdensbilde som slett ikke stemmer overens med kirkens offisielle standpunkter. Ginzburg inviterer oss på en ferd gjennom vår egen kulturs irrganger, en reise som viser en fascinerende sammenheng mellom de forskjelligste fenomener og figurer som lusker i utkanten av vår sivilisasjons bilde av seg selv.

Jeffrey Burton Russell. HIMMELENS HISTORIE. DEN SYNGENDE STILLHET. A History of Heaven The Singing Silence.

Redaktørens forord
Himmelen har ikke alltid vært den samme. Hvordan menneskene har oppfattet de opphøyde sfærene har variert i høy grad. Heller ikke i dag finnes det noen enhetlig forståelse av himmelen. Jeffrey Burton Russells bok er en fremstilling av hvordan den kristne himmelen og dens forløpere utviklet seg frem til Dante og det fjortende århundre.

Russell forklarer hvordan himmelen reflekterer den ytterste av alle menneskets lengsler, mystikerens håp om nærhet til det guddommelige, en tilværelse gjennomsyret av fullkommen kjærlighet. Den kristne himmel har aldri vært et kjedelig sted. Bokens avsluttende del, fremstillingen og analysen av Dantes Paradiso, gjør det åpenbart for oss at dette er den mest fantastiske, åndelige og sanselige delen av ikke bare dikterens guddommelige komedie, men av mye av den vestlige kulturhistorie.

Carol Zaleski. REISER I EN ANNEN VERDEN. NÆR-DØDEN-OPPLEVELSER I MIDDELALDEREN OG I DAG. Otherworld Journeys. Accounts of Near-death Experience in Medieval and Modern Times.

Redaktørens forord
Nær-døden-opplevelser refererer til vitnesbyrdet fra mennesker som har vært tilsynelatende døde og har våknet opp igjen, men også til de som har vært nær å dø. Gjennom sitt verk viser Carol Zaleski at dagens nær-døden-opplevelser er et fenomen som har en historie langt tilbake i tiden. Zaleski presenterer en omfattende oversikt over skildringer fra middelalderen og over forskjellige måter nær-døden-opplevelser fremstilles i dag. Gjennom en sammenligning av vitnesbyrd fra to forskjellige perioder åpner hun for en forståelse av fenomenet som går hinsides de kulturelle rammer.

Zaleski gjør også rede for de forskjellige teorier angående fenomenet, hun refererer til medisinske, psykologiske forklaringsmodeller såvel som til motargumentene til disse. Slik blir nær-døden-opplevelsene belyst fra alle aktuelle vinkler slik at leseren selv kan trekke sine konklusjoner.

Caroline Walker Bynum. HELLIG FØDE, HELLG FASTE. KVINNER OG MAT I MIDDELALDEREN. Holy Feast and Holy Fast. The Religious Significance of Food to Medieval Women.

Redaktørens forord
Denne boken avliver alle myter om kristendommen som kroppsfiendtlig. De hellige middelalderkvinnene som spiller hovedrollen i Hellig føde, hellig faste bruker sine kropper som redskap for å nå guddommelig erkjennelse. Kroppen er likevel også et mål i seg selv, idet det endelige håp både for disse kvinnene og for de fleste andre i middelalderen, var den fysiske uforgjengelighet mennesket ble lovet med den kroppslige oppstandelse ved historiens slutt. Den fullkomne kropp som ikke lenger behøvde å ta til seg føde var et tegn på hva som ville skje ved historiens slutt.

Middelalderens hellige faste er ikke synonymt med moderne anoreksi. Det er den mirakuløse evnen til å avstå fra mat, ikke kroppens tynnhet, som fremheves av i beskrivelsen av middelalderens fastende kvinner..

Den hellige føde er det hellige nattverdsbrød som var identisk med Kristi guddommelige legeme. Nattverdsbrødet sentrale rolle i middelalderens kristendom viser derfor også til hvor viktig den fysiske kroppen var for datidens troende.

I Hellig føde, hellig faste ser man hvilken fremtredende rolle kvinner kunne spille i kristendommen. Dette er også annerledes med hvordan man er vant med å se på middelalderens religion. Bynum benekter likevel ikke at kvinnene ble sett på som svakere enn mennene, men viser hvordan nettopp denne forståtte svakheten kunne brukes aktivt av kvinnene for å komme nærmere den lidende Kristus. Kvinnenes evne til å produsere mat satte dem også i et intimt forhold til Kristus, menneskehetens frelser som ble forstått å nære menigheten med blodet fra såret i sin side.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s